I sin doktoravhandling analyserte Lars Walløe informasjonsoverføring i nervenettverk ved hjelp av simuleringsteknikker og informasjonsteori. Modelleringen var basert på et meget nært kjennskap til det modellerte system; slik tett kopling mellom systemkjennskap og modellering har senere vært karakteristisk for Walløes arbeid. Arbeidet ga interessante eksempler på deduksjon av systemegenskaper fra karakteristika ved systemets utgangssignal, i dette tilfellet blant annet muliggjort gjennom en av de første seriøse anvendelser av programmeringsspråket SIMULA.
Kort etter at Lars Walløe fullførte doktorarbeidet, ble den første stilling i faget kybernetikk ved Universitetet i Oslo opprettet. Walløe søkte og fikk stillingen, og som dosent i det nye faget fikk han anledning til å prege utviklingen av området, både gjennom sin egen faglige innsats, gjennom de mange studenter han fikk, og gjennom en meget betydelig administrativ innsats.
De første årene etter doktorarbeidet var Walløes modelleringsaktivieterer knyttet til nevrofysiologi, spesielt studiet av muskelkontrollsystemer. Etter hvert kom imidlertid problemstillinger rundt blodstrøm i fokus. To grener av informatikk kom her inn: signalbehandling og simulering. Signalbehandlingen hang sammen med at walløe og hans studenter i denne perioden tok meget aktivt del i utviklingen av blodhastighetsmålere basert på doppler-ultralyd i nært samarbeid med pionérfirmaet VingMed. Simuleringer kom inn dels for å få en bedre forståelse av måleresultatene, og dels for mer generelt å forstå strømningsmønstre og strømningsmønstrenes betydning for normal- og patofysiologi.
Forskningen nevnt ovenfor ble i høy grad utført sammen med hovedfagsstudenter og stipendiater. Som veileder av informatikere, var et av Walløes viktige budskap nødvendigheten av at modellering må baseres på tett kjennskap til det modellerte system. Veiledningen hadde trekk fra god klassisk "mesterlære": kunnskapsoverføring gjennom diskusjon og spontanforedrag, men likevel slik at læremesteren også selv lyttet.
Lars Walløes inngående kjennskap til modellering har også fått avgjørende innflytelse på andre fagområder enn hans egne primærfelt. I sitt arbeide med forskningsledelse inne de store nasjonale forskningsprogrammene rundt effekter av sur nedbør og regulering av hvalfangst, har Walløe sørget for at modelleringsstudier har blitt sentrale.
I åtte år var Lars Walløe bestyrer ved Institutt for informatikk. Instituttet forvaltet et ungt fag i hurtig utvikling, og med en studentinteresse som la et stort press på instituttet og dets lærere. I denne situasjonen gjorde LW en stor innsats, både eksternt ved å arbeide fram en ressurstilførsel som tillot en rimelig vekst, inklusive et nytt bygg, og internt ved å få etablert en praksis med enkel og ubyråkratisk administrasjon.
Knut Liestøl,